Det utvidete begrep scene og kunsten på og rundt den har forfulgt det meste av min brogede livsjogging.

Begynte med lyssetting, utvidet med av og til å stå på den (med publikum), fant etterhvert ut at jeg måtte mer ut av det jeg lyssatte og kastet meg ut i scenografiens mer skulpturerte avarter,

Komboen kontrollfrik, naturspeeda, hyperaktiv og kunstnerspire førte meg i tillegg og inn på produsent og regi-siden, og da denne komboen ga bedre økonomisk uttelling (for meg) innen amatørteater og revy.

Ikke et stygt ord om avant garde, performance og masse andre utfordringer, men det ble mer blødende sår enn klingene mynt min vei av det. -Men hjertet mitt ble i den skolen, så ganske mange amatører rundt i det ganske land, har fått utvidet sitt repertoar og toleransevindu med undertegnede i produksjons, scenograf, lysdesigner og registolen…

Andre ville gått gradene oppover, og kanskje begynt med å bygge scenen, hengt opp lys over, under og ved siden, møblert med ymse mer og mindre støyende elementer. – Jeg gikk motsatt vei. Men både gudene og en hel masse crew skal vite at jeg har hatt min skjerv der og, det var til tider like festlig som å kommandere og regisere, selv om noen kanskje mener det er det beste stedet å begynne, brukte jeg det mer til sorti fra den delen av yrkeslivet.

Scenen kom til meg, jeg oppsøkte den ikke. Slik var det da man gikk på Steinerskolen på Hovseter i 70 åra. Ganske tidlig oppdaget jeg at det det var en stor balkong over publikum med stort stillverk og brummende dimmere, disse styrte lyset på og over scenen, – og fascinerte meg så mye at jeg rett og slett begynte å leke med dette magiske.

Det var nok av voksne som mente at jeg var alt for liten til å holde på med slikt, men det mente ikke jeg, og tro det eller ei, jeg var ganske sta på enkelte områder den tiden. Derfor var det min plass hver gang klassen hadde en oppsetning, – eller jeg fikk lurt meg med på et eller annet som ikke hadde definerte i den rollen, skjedde på scenen og var glad for min hjelp og engasjement.

Ikke det, – jeg var nede på scenen også, men følte ikke helt det var min greie å stå der og lire av meg replikker, likte bedre å se det store bildet, ha en illusjon av kontroll og endre rommets karakter med farger og lysvinkler. Steinerpedagogikken hadde en masse greier om farger og sånt, sikkert noe Goethe-greier, og kanskje ubevisst ble jeg og farget av dette, men er den dag i dag blottet for teoretisk kunnskap i så måte.

Husker best klassens oppsetning av «The Hobbit», hvor vi selv dro lasset i vesentlig grad, om det var 9ende eller første videregående, husker jeg ikke, men siden kulisser var et fremmedord, ble det med kostymer, karakterer, enkelte rekvisitter, lys og teksten, -illusjonen ble skapt.

Noen av mine klassekameraters tolkninger minnes jeg med en blanding av vemod og fryd den dag i dag.

Allerede der oppdaget jeg hvor viktig kontrakten mellom scene og sal var. En slags pakt om at selv om det bare var mennesker, ord og noen gjenstander, omgitt av tepper, kunne man dra ganske langt inn i et hvilket som helst univers i fantasien, støttet av det man så og hørte. Det satte et viktig preg på ting jeg gjorde senere i livet.

Også her er det noen hyllemeter fortelling fra opplevelser jeg sikkert har vært involvert i, men i alle fall har stått forundret på utsiden og dratt kjensel på, i mer og mindre grad. Dette kommer det mere om.

En av fortellingene jeg begynte på midt på 90-tallet var om «Vardøger», eller konteksten den ble skapt i. Her blir jeg til jeg blir kjeppjaga

Dette var en museumsvandring, den førte med seg en hel masse museums-sprengende konsepter i forlengelsen…

I det senere har jeg lagt til litt, samt funnet en del fragmenter av dokumentasjonen rundt dette.

Mange forfattere og skribenter har fascinert meg opp gjennom åra, en av dem jeg brått snublet i på midten av 90-tallet var Nordahl Grieg. Ikke det, jeg kjente han jo perifert, først og fremst gjennom verket «Til ungdommen», men mente og det var et par andre referanser der.

Den personlige bakgrunnen for manus-ideen finnes i en fri og fantasifylt versjon her.

Der finner du og førsteutkastet til manus.