Månedlige arkiver: august 2025

Håp?

Legg igjen en kommentar

Tar meg selv i å ha svarte tanker både om meg selv, fremtiden, kloden og de som skal arve verden etter oss.

https://tv.nrk.no/program/KOID22002222

Dette programmet er ganske svart, men mot slutten viser det og et håp. Det er etter å skrelt av en del av superikingenes mantra om at de er de eneste som skal styre verden, til fordel for dem. Er vi glade for det? De fleste sosiale medier vi bruker til informasjons og kommunikasjon for tiden, har underliggende algoritmer som fokuserer negativt, og bidrar dermed i feeden din til at alt er håpløst, da menneskers håp og samhandling truer deres posisjoner. Dessuten gir negative innlegg mer klikk, som generer penger.

Splitt og hersk er like gammelt som menneskeheten, men det betyr at noen «utvalgte» får en posisjon de har glede av, men ikke du. De tjener enda mer på å skape en illusjon om at om du bare stiller deg litt over andre, er du snart en av dem. Du skal være millionær, du skal være president… https://open.spotify.com/track/2PzRlSUXxN8h5zpNBjGUDY?si=cd6f3c3e15df416b

….under jorden…

Det finnes sikkert nyere låter som appellerer mer til din hverdag, del den gjerne i kommentarfeltet.. Skriv og gjerne hva du tenker om problemstillingen, men det er kun vi som kan styre våre forutsetninger og liv. På lik linje med kvinner som må tøyle sine månedlige hormonendringer, må vi som menn tøyle våre hormonelle drifter, slik at begge kjønn kan by på energi og styrke til vårt felles arbeid mot mer likeverdige ressurs og energi-delinger, samt dyrke det beste hos både oss selv og våre nære omgivelser.

Om vi søker hverandre, uten for høye ambisjoner, men er enige om at ikke alt skal styres av plattform-oligarker, eller andre ressursmisbrukere, må vi søke sammen.

La oss begynne i det små, og jo mindre dogmatiske vi er, jo lettere treffer vi flere, og i denne situasjonen trenger vi å være mange, så la oss legge bort detaljene og bry oss om det store bildet. Rett rundt deg er det masse fornuftige folk, -som deg, men vi mangler trening i å operere sammen, da alle er oppdratt på individnivå, uten en solid «stamme» rundt.

It takes a village to rise a kid

Helvetes hete

Legg igjen en kommentar

Denne skrev jeg for noen dager siden, før høstlufta og 61 årsdagen tok o0ver fokus, sikker på at det egentlig er en fortsettelse, bare finner den ikke i hodet mitt, og skrevet den har jeg ikke…kommer nok tilbake.

Det er varmt, så varmt at jeg ikke orker noe som helst. Det gjør fluene. De surrer henrykt over all maten jeg har spart til dem på ymse dekketøy som aldri har funnet veien ned i oppvaskmaskinen, via enkel skylling og gjerne sortert, så det blir enklere å tømme den.

Sitter av alle steder på en innglasset terrasse, som effektivt akkumulerer og magasinerer varmen, vel vitende om at 5 minutters innsats hadde rigga en helt fin arbeidsplass i skyggen av huset med en svalende vind, uten viftens summing. Gjør jeg noe med det?

Det er veldig god klestørk på dager som denne, sikkert enn stund til, så klærne i vaskemaskinen får kose seg i kloakklukta fra avløpet uten utidig innblanding av friskluft og klesstativ.

At det fremdeles er vinterdekk på de to bilene jeg har stående på tunet, skyldes ikke bare varmen, – vår-regnet og manglende førerkort får ta sin del av skylda, samt at jeg stort sett har vært ivrig opptatt med viktige ting som nyheter, arbeidsplaner (for hva jeg skal gjøre de neste dagene, bare jeg kommer igang…) og skisser til litterære verk som med bare litt disiplin, redigering og «barnedrap» kan ta bortimot geni-erklærte vendinger, bare de skrives.

Hadde det ikke vært for at jeg lånte bort noen slipemaskiner og tilhørende saligheter til de hyggelige naboene over gata, at vi ikke hadde prata på en stund, at de hadde store mengder GT, supplert av duggfriske brødre fra eget kjøleskap, hadde nok dagen vært mer produktiv, – tror jeg.

Det ble nok sent.

Svømte ut av svettehavet på ett tidspunkt man på vinteren ville ansett som solnedgang, men ved høysommeren definerer som ettermiddag, varm sådan. Jeg som trodde vannseng gikk av moten på 80-tallet. Får vel etterhvert henge opp de våte klutene jeg kalte sengetøy en gang på morgensiden, og se om de blir enda stivere av formiddags-søvnens saltoppløsninger når fuktigheten er dampet av.