Gjensynsglede

Du aner ikke hvor mye jeg har savnet båt, øy og fjordens gleder. Av nærmest uforklarlige grunner, har jeg vært forhindret fra bølgenes beroligende klukk i mange måneder, vifteovnens søvndyssende vifting, alle de kjente og kjære knirkelyder fra skrog, mast og fortøynigstau.

Jeg savner og dieselmotorens astmatiske hosting, seilenes blafring i vind jeg ikke har helt oversikt over, understrømmenes mystiske krumspring og de alt for dyre båtene rundt båsen jeg enda ikke er på vei inn i.

Men det ligger enda et stykke arbeid, eller to, frem i tid.

Illustrasjonsfoto båten
Et eldre bilde, fra da Fido hadde Hundehus. eller «doghouse» som det så kjekt kalles.

At en eller annen tidligere eier har valgt å kalle skjønnheten «Fido», står for meg som et spørsmålstegn i enden av et langt, dumt utsagn, – på 4 bokstaver.

Da jeg fra naturens side er utstyrt med høy fortrengningsevne, og et langt liv har lært meg at «aksepter, -ikke blokkér» er et fornuftig utsagn, velger jeg å legge alt dette til side, sammen med overtroen om at en båt ikke bør skifte navn, og bryter sammen og tilstår at jeg i tillegg er svak for ett engelsk; «The Grey Pearl».

– En uslepen perle… ikke at det er så mange av dem heller… men uslepen er den, har adskillige timer igjen med slipemaskin må vite, og navnet er selvfølgelig avledet av Jack Sparrows «The Black Pearl», i alle filmene om piratene i Karibien.

Uslept er den heller ikke, den ble svært så slept fra sin forrige eiers kaiplass i Sarpsborg, nærmere bestemt Greåker.

Mast med pigg og Ice-antenne

Utsikt over et ørlite utsnitt av Greåker med masta i forgrunnen.

Foto; tidligere eier, bilde fra Finn-anonsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.