Månedlige arkiver: september 2021

Dagens betraktninger om noe 05.09.21

The Doors, ganske kryptiske, ganske gamle, ganske døde og sprell levende.

Vet ikke helt hvorfor jeg satte dem på, men kanskje noe med geriatri å gjøre.

bildet sier noe om dagen(e) om man er inne i det

Slår meg at jeg ble svært smigret på gårsdagens «nachspiel» på kroa om at vi på ungdomsbordet fikk servering før de gamle på det andre.

Jeg var inkludert i vi på ungdomsbordet. Smiler hele veien til senga, setter meg ned i salongen og tenker på akkurat dette. Senga kan vente, tenke over at disse 20-30 åringene ikke fant det unaturlig å inkludere meg i kategorien.

Stedet er stadig salongen, den som er ombord i båten min, den med et setetrekk som ville få en hvilken som helst horemamma til å stirre misunnelig, kanskje savne de røde ledpærene som tidligere lyssatte nevnte område med nettopp rødt. -Ser ganske porno ut, men trakk ett lettelsen sukk når de en dag ikke ville mer.

Ikke en fantastisk lyssetting for annet enn, av meg, betalte erotiske oppdrag, det har vært få av dem utover enkelte samboerskap tidligere i livet.- Billige partnere har liksom vært min greie mellom de mer krevende, men lav pris inn, høy pris ut.

Billige partnere gir deg tilgang til hellige rom fortere enn dyrere, men du møter ofte veggen etter ganske kort tid. Dyre derimot… savner alle enda. (sorry for å bare utheve, ikke hyperlinke, … personvernerklæring!)

Doors åpner dører i hodet mitt, litt hvor jeg kommer fra. En annen, litt mer freaka tid, – for noen av oss.

De andre får svare for seg sjøl. En ting jeg tenker på, etter å ha deltatt på ungdomsbordet, er hvor er verdiene mine?

Ikke ett stygt ord om ungdomsbordet eller min oppførsel på det. Det var etter en lang dags deling av en hel masse tid med nesten kjente foreningsmedlemmer som jobba som faen, uansett om verktøy og løsninger virka eller ikke.

Hadde jeg vært mindre selvopptatt, hadde hver enkelt av dem fått sin egen ode, de fortjener det individuelt, og så motiverende å føre masse flinke folk inn en masse absurde oppgaver, stikke av selv, og få dem til å like det.

«Run whith me» sier the Doors. Jeg koser meg over samløpet jeg har deltatt i, håper det var det litt for dere og!

Gjensynsglede

Du aner ikke hvor mye jeg har savnet båt, øy og fjordens gleder. Av nærmest uforklarlige grunner, har jeg vært forhindret fra bølgenes beroligende klukk i mange måneder, vifteovnens søvndyssende vifting, alle de kjente og kjære knirkelyder fra skrog, mast og fortøynigstau.

Jeg savner og dieselmotorens astmatiske hosting, seilenes blafring i vind jeg ikke har helt oversikt over, understrømmenes mystiske krumspring og de alt for dyre båtene rundt båsen jeg enda ikke er på vei inn i.

Men det ligger enda et stykke arbeid, eller to, frem i tid.

Illustrasjonsfoto båten
Et eldre bilde, fra da Fido hadde Hundehus. eller «doghouse» som det så kjekt kalles.

At en eller annen tidligere eier har valgt å kalle skjønnheten «Fido», står for meg som et spørsmålstegn i enden av et langt, dumt utsagn, – på 4 bokstaver.

Da jeg fra naturens side er utstyrt med høy fortrengningsevne, og et langt liv har lært meg at «aksepter, -ikke blokkér» er et fornuftig utsagn, velger jeg å legge alt dette til side, sammen med overtroen om at en båt ikke bør skifte navn, og bryter sammen og tilstår at jeg i tillegg er svak for ett engelsk; «The Grey Pearl».

– En uslepen perle… ikke at det er så mange av dem heller… men uslepen er den, har adskillige timer igjen med slipemaskin må vite, og navnet er selvfølgelig avledet av Jack Sparrows «The Black Pearl», i alle filmene om piratene i Karibien.

Uslept er den heller ikke, den ble svært så slept fra sin forrige eiers kaiplass i Sarpsborg, nærmere bestemt Greåker.

Mast med pigg og Ice-antenne

Utsikt over et ørlite utsnitt av Greåker med masta i forgrunnen.

Foto; tidligere eier, bilde fra Finn-anonsen.