Dagens betraktninger om noe 28.08.21

Stammens eldste er jo akkurat det. I min grunnstamme er den ene gått bort, og for at tomrommet etter han ikke skulle bli for tomt etterlot han en del løse tråder…; Nøstingen av disse har i alle fall fått min bror og meg mye tettere enn vi har vært de siste 7-8 årene.

Det er alltid en mer eller mindre vennskapelig konkurranse brødre i mellom, – vår går ut på hvem som svelger flest kameler i samhandling med den andre. Da uavgjort er dørgende kjedelig, deler vi førsteplassen.

Ikke fritt for at eplene falt på hver sin side av stammen, røttene var øverst på en høyde og vi rullet hver vår vei. Så med litt fantasi kan du sikkert skape deg en del interessante bilder av samhandlingen.

«it takes two to tango» – og da stammens eldste er flertallsform, bare den ene er borte har vi stadig en igjen.

Et elskelig vesen av hundyrarten. – Med stålkondisjon og galopperende kolls. Dette eksemplaret er slett ikke fremmed for vinmonopolets gleder, noe vi «unge» absolutt unner henne.

Dobbelsidig lungebetennelse på toppen av ovennevnte gleder, kan sette ut de fleste, ikke ofte jeg omtaler moderen i kategorien «de fleste», men summen satte henne og en del tilbake.

Familierådet, her representert ved brodern og undertegnede kom til at noe måtte gjøres

Uten nevneverdig uenighet kom vi til at rekonvalesens-opphold sikkert ikke ville gjøre situasjonen opplevd, – slike steder har en noe intolerant forhold til røyking kombinert med kolls og lykkelig storkonsum av polvarer, bedre, for vår kjære mor.

Brodern hadde tatt unna mer enn sin andel de siste årene, helt uten innblanding av nevnte undertegnede, som har vært særdeles engasjert i slikking av egne sår, og nå fremstår som en enda bedre utgave av seg selv. – Onde tunger vil hevde direkte edruelig, selv om kandidaten selv hevder å være den samme gamle, bare i litt bedre form.

Uansett, diagnosen var semmer livskvalitet og etter en noe usystematisk kartlegging av situasjonen kom vi frem til at husvask, flest mulig middagsselskaper og en til en kontakt med nære pårørende burde gjøre susen.

Det gjorde det. Riktignok er den medisinske virkningen kortvarig, men virker i alle fall lenge nok til at jeg har frihelg, har kommet meg ut på favorittøya, rigga meg til på favorittakterdekket og nu er i den privilegerte situasjon å igjen kjempe mot ordrettings-program, et noe springende hode, knirkende landgang på nabobrygga, – iført Hansa 0, Gul miks 3, P13s musikk, tøfler og ullgenser, – er natt og litt kjølig må vite…

Stemningsbilde fra skapelsen av dette verket (Foto Rønnaug Helleland, som tilfeldigvis gikk forbi)

Kom egentlig til den forjettede ø allerede i går kveld, etter et avrundende medisinsk middagsselskap med moderen, hennes to panter-venninner på rundt 90 og min bror.

Selskapet var i seg selv en studie, men da jeg som vanlig skal holde dette forholdsvis kort og konsist, oppsummeres selskapet med at det slett ikke er så værst å bikke 80, bare man har morsomme jevnaldrende i oppegående modus. Modern har en del av dem. Samtalene sto på ingen måte tilbake for en løsluppen pubsamtale mellom stamgjester ved bardisken, selv om ordbruken kanskje var noe mer modulert.

Etter selskapet, forberedelsene til dette og en del andre sosiale evenementer, var jeg ganske sosialt sliten, det hjalp heller ikke noe særlig at Ole Lukkøye var opptatt på annet hold natta i forveien, det ble mer radiodokumentar og nettflix enn søvn.

Må ta et alvorsord med dokumentaravdelingen til NRK om i alle fall noen langtekkelige, kjedelige produksjoner man kan sovne til, i stedet for å lytte intenst for å ikke gå glipp av neste poeng…

Eventuelt sette inn vikar for Ole Lukkøye når han er opptatt på annet hold, eller avspaserer etter tariffestet turnus-brudd.

På blokka ved siden av pcen, har jeg skrevet en lengre liste over små punkter jeg egentlig tenkte å behandle i denne, første på lang tid, korte betraktningen om noe…

Stammens eldste, familiesituasjon osv, anser jeg meg som ferdig med, boligbytte er kanskje mer interessant for meg enn deg, men har en ganske måtelig podkast om dette her (dårlig lest, lav lyd i bare en høyttaler)

Men overskriften «ting som bare legger seg til for folk som er snille» kan jeg kanskje spandere et par ord på.

Om det er min noe mindre utsvevende livsførsel, den globale pandemien eller bare generell mellommenneskelig desperasjon som gjør at jeg føler meg omsvermet av en hel skrell kvinner, skal være usagt.

Historisk sett har jeg bare opplevd dette når jeg på ingen måte har interessert meg for andre, da den til en hver tid gjeldende partner, fremdeles hadde nyhetens interesse.

Nå har jeg ikke noen partner, bare stor interesse for nyhetene. Det er jo det denne overskriften egentlig skal handle om: Klimakrise, natursvinn, natursvin, svin i sin alminnelighet, en del ualminnelige utgaver av arten, kriger og freder som ikke virker, men om de ikke er kjedelige, så i det minste drepende.

‘Det høyt aktede og elskede kongelige norske NAV har etter rundt 5 års studier av mine evner uti lønnsarbeid, kommet til at disse evnene forlot meg for, ja, la oss si 5 år siden…

Så etter grundig utredning og behandling av kandidaten er den erklært fullstendig ubrukelig i arbeidslivet, og mottar apanasje justert i henhold til de 3 siste årene evnene fremdeles virka, eller sagt på en annen måte 100% ufør.

Min personlige betraktning er at om man først skal havne i uføre, er dette det beste føret jeg har gått på.

Takk NAV, skal la dere i fred fra nå.

Etter 10-15 år som politisk nøytral teknikker for større kongresser og landsmøter for interesseorganisasjoner, alle fasetter av politiske partier og fagforbund, -både ys, lo og nho, spekter og en bråte andre var på kundelista, så denne typen ytringer ville kanskje virke noe hemmende på mersalget: Nå kan jeg gi faen, og mene hva jeg vil! Extinction Rebellion, here I come…eller kanskje tromle sammen noen gamle kjente og starte OldMob

Utover dette har legestanden og Vegvesenet, vet ikke om Politiet har vært involvert, – funnet meg skikket til igjen å føre Snøscooter, traktor, moped og bil. De har til og med utstyrt meg med bevis på dette, med bilde og alt.

Har jo i prinsippet hatt førerkort siden jeg runda 30, da fant jeg at som ansvarlig far, var det greit å løyve til å føre disse doningene jeg frem til da hadde hatt et mer uformelt forhold til reglene rundt. – Bør sikkert en gang snakke (skrive) om mine tidlige co2-utslipp, – i en kanskje ikke helt reglementert kontekst… men overlevde det og.

Denne gjennervervede løyven reiser en del større spørsmål jeg tidligere ikke var så opptatt av; hvordan beveger man seg mest natur og miljøvennlig i en metallklump i 90 kilometer i timen, – er det en menneskerett å gjøre det? skaper elektriske doninger mindre skadelige avtrykk på moder jord og dens beboere enn en gammel diesebil? Om man tar produksjon, transport rundt halve kloden med tungolje-skip, gruvevirksomheten batteriteknologien forutsetter, hvilke naturinngrep strømproduksjonen medfører, om sprengning, fylling og asfaltering er det beste for klodens velbefinnende? Akkurat det siste poenget er universelt for alle doninger som ferdes på disse,

Og når man først er inne på det; hvem taler maurenes, metemarkenes og blomsterengas sak når offroadere som traktorer, skogsmaskiner, hjullastere og annet tungt saktegående ikke forsinker blide, harmoniske førere som bare har litt dårlig tid til ferien sin på asfalt.

Skal forfølge denne tankerekken langt, lenger enn langt og litt lengre i mitt nye påtenkte verk «en hel masse udokumenterte påstander».

Om du har spretti litt rundt på denne nettsiden, slår det deg kanskje at jeg og kan komme på et par andre tankerekker underveis; – Jada, vær utrygg, her skal det snus steiner, begreper, bygninger, ubåter, og andre insektdrepende oppleste sannheter.

«Hadde skaperen ment vi skulle fly, hadde hen skapt oss med vinger» – det slår meg også å ha en slags overføringsverdi til rulling.

Der har evolusjonen heldigvis innhentet meg, utstyrt meg med ett langsomt ekspanderende sett bilringer, så ja, hurra, – jeg har lappen.

Hjertelig til lykke med tiden til neste gang jeg kan underholde deg.

I love you, -inntil videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.