Noen nye vondter

Vårt heroiske forbilde har nå nådd frem til båten og fått stødig kamera hjelp av Astrid. Om hun bare i tillegg hadde hjulpet meg å holde meg oppe og ellers trådd støttende til, hadde både bildene vært dårligere, og smerten noe svakere.

-Hvilken lekker diva fotografen her har fanget i et mer avslappet øyeblikk, men stadig med senvirkninger av livsutfoldelsen. Om noen med velutviklet Photo-Shop-Gen kan gjøre dette mer behagelig i øyenfallende, er noen mer enn dyktig.

I illustrasjonen kan man ane utgangs-stillingen til selveste selveste sideplanken – eller lista, som test-offeret hveser mellom tennene når lufta går den veien, Lista er liksom en litt tynnere, og helt klart lettere, utgave man vil assosiere frem, da det kjennes mindre tungt enn planken, som sikkert verken er justert eller høvla.

…og så er det bare… 30 sekunder (de raser i mange sammenhenger avgårde, ikke i denne, -her raser de i ganske store ringer, uten å bli borte i det hele tatt.)

Pyntelist? – nei, sideplanke, ujustert.

Overkroppsvekten fordeles jevnt utover albuen, som i sin tur graver en ørliten bulk i Teaken, Albuen og Teaken har noen vonde minner sammen, og de deler dem gjerne opp i støt i alle tilkoblede nervetråder. en usann nytelse. For å makse det hele, kjenner man både ankerkul og øvre skokant godt, da det stadig er litt vekt igjen til beina…

Kjenner du i alle fall noe av dette, er du enten for trent, eller tar ikke nok i. Klem til. Litt mer anspent, der ja, kjenn på nakkemuskelfibra mens de klør deg på ørene, se så ja, nå blir det riktigere.

Dette bare som en teaser, neste gang jeg er innom kommer Push-Up-videoen. Levende bilder også på skjerm, – hva vil det gjøre med hodet ditt?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.