Ung må verden ennu være (grunnmanus)

Manuskriptet under er den bortimot uredigerte utgaven vi skrev i Løten på et nedlagt småbruk i løpet av 5 døgn. Fortellingen om tilblivelsen ligger her.

Om oppbyggingen og formen på fremføringen:

-Intensjonen med denne oppsetningen er, som det går frem av prosjektbeskrivelsen, å vekke til live lærdom som med, bokstavelig talt, blod og svette ble tilegnet under tiden før og under andre verdenskrig. derfor må fremføringsformen være så stram presis og virkningsfull som mulig.

Valget av Grindalskansen var naturlig ut i fra at der er publikum omringet av aktørene, i tillegg til stedets historie som forsvarsbastion mot en fremmed makt. Nåtidens truende makt er slett ikke fremmed, den er vårt eget smålige nabohat, dyrket frem av instinkter gjennom årtusener, og bekjempet av intellekt i alle fall de siste århundrer.

Publikum blir på grunn av skansen voller rundt en åpen plass, først gitt en ramme av trygghet, som disse vollene, -de har ligget der i hundrer av år, – på et abstrakt vis utstråler, men etterhvert som aktørene tasler i vollgravene på utsiden, og kommer opp, fyller horisonten på alle sider, og sperrer utgangsbruene, er publikum «kringsatt av fiender» – og kanskje i stand til å …»gå inn i sin tid..».

Omgitt av ca. 60 aktører, med hver sin lommelykt, oppleves kanskje Nordahl Griegs tekster annerledes enn i klasserommet, som litteraturhistorie, eller i stuen hjemme som vakre dikt.

Hensikten er ikke å propagandere, men å sette i gang tankerekker. Lommelyktene har mange funksjoner, den primære er å belyse den eller de som fremfører tekst eller visualisere den. Dernest alle de assosiasjoner disse lommelyktene kan gi, som sporlys, forfølgelse, død, eller håp, -lys i enden av tunnelen. Aktørene opererer ikke som individer, men som en levende mur, som omgir publikum, og kanskje til slutt oppleves som «..ditt vern mot vold…»

Vi har delt fremføringen opp i syv akter, på et vekslende antall minutter, aktskiftene ligger i at et vers av «Til ungdommen» blir sunget i hvert skifte.

sitater:

Haslund; Nordahl Grieg.

s. 96.

..med de sterke skildringer av verdens brutalitet ønsket han å slå sprekker i muren som var bygget beskyttende rundt den snevre lilleverden der de fleste mennesker levde. Han ville bringe dem ut av deres tilvante forestillinger for å få dem til å tenke på nytt.

Nordahl Grieg behandler sosiale og politiske problemer. Han appellerer derfor ikke til angst, men til sosial samvittighet og rettferdighetsfølelse. Han forutsetter altså en moralsk kjerne hos sitt publikum. Og det er den ytre verdens lidelser og elendighet han ønsker at dette publikum ikke skal kune vise fra seg, men føle medansvar for.

s. 97.

…Det er nede i salen, i den enkelte tilskuers sinn at kampen mellom kreftene raser. (Haslund om «Vår ære og vår makt»).

s. 105.

Krig er forferdelig. Når det allikevel blir krig, så må det være noen som har fordel av det, – hvem er det?

s. 106. (N.G. siterer Wilfred Owen)

«Disse menn er verd eders tårer, I er ikke verd deres munterhet»

Sceneindeling:

1.»Lilleverden» (ca 2min)

Innledning / å få publikum i tale.

2. «Det maktesløse menneske»

Int.: Å gripe publikum, kle dem nakne, skape forvirring, overtyre. (ca 7min )

3. «Vår ære og vår makt»

Koblinger, heroisering, heltedyrkelse, dobbeltmoral, maktbegjær. ( ca 6min )

4. «Glemte er korsløse graver.»

Sult, fordervelse, meningsløsheten med døden. ( ca 6min)

.5. «Tre kamerater»

Krigen, dåden og døden. –

Int.: Hva er opplevelsen av å få skutt hodet av en kamerat? (ca 8min)

6. «Kampen mot krigen / Nederlaget.»

Moral /epillog. (ca 2.5min )

7. «Vår lære og vår pakt.»

Int. Ettertenktsomt håp. ( ca 3min )

Manus

1.»Lilleverden» (ca 2min)

Innledning / å få publikum i tale.

Alle (synger)

Kringsatt av fiender, gå

inn i din tid!

Under en blodig storm –

vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hvad skal jeg kjempe med,

hvad er mitt våpen?

..med de sterke skildringer av verdens brutalitet ønsket han å slå sprekker i muren som var bygget beskyttende rundt den snevre lilleverden der de fleste mennesker levde. Han ville bringe dem ut av deres tilvante forestillinger for å få dem til å tenke på nytt.

Nordahl Grieg behandler sosiale og politiske problemer. Han appellerer derfor ikke til angst, men til sosial samvittighet og rettferdighetsfølelse. Han forutsetter altså en moralsk kjerne hos sitt publikum. Og det er den ytre verdens lidelser og elendighet han ønsker at dette publikum ikke skal kune vise fra seg, men føle medansvar for.

s. 97.

…Det er nede i salen, i den enkelte tilskuers sinn at kampen mellom kreftene raser. (Haslund om «Vår ære og vår makt»).

s. 105.

Krig er forferdelig. Når det allikevel blir krig, så må det være noen som har fordel av det, – hvem er det?

Der hugger mot utkikens klokke et smeld,

som dirrer en stund og dør bort.

Der klemter et ekko etsteds i os selv,

det jager os ut i den blæsende kveld,

hvor himmel og hav gaar sort.

2. «Det maktesløse menneske»

Int.: Å gripe publikum, kle dem nakne, skape forvirring, overtyre. (ca 7min )

Alle (synger)

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Utdrag fra «Vår ære og vår makt.»

S. 20. Interesant spillescene:

Lillian: ..No e vist tankene dine langt borte…

Henry; Nei de ekkje det. Eg tenkte på guttene her. Kor mykje glede der e i de. Alt e jo bare glede i en sånn gutt, fra han tørner om morgningen. Kor mykkje liv, kor mykkje mot. (Tungt) Eg synes at menneskene e for goe te det som venter de.

Lillian; Du har sett så mykkje ondt, Henry. Torpederinger, krigensom du firtalye om.

Henry: Å det blir en fort vant te.

Lillian: Ka e det du ikkje blir vant te då?

Henry: Å reise fra deg. Det blir eg ikje vant te.

«Spansk teater»

Det er et teater bak fronten.

Natten står svart og rå

omkring en naken tribune.

Et søkelys settes på.

I skyttergravs-projektørenes

skjærende hvite ild

stiger en annen flamme

brennende stolt og vill:

Menneskets trossige vilje,

kunstens kjempende ord

gløder i dette teatret

på Spanias blodige jord.

Unge milits-soldater,

tusener slitte menn

føler ny tro i sitt hjerte,

før de skal slåss igjen.

De er ikke lenger så ensom,

ødet er ikke så koldt.

Det som de hører fra scenen

vidner: at fronten blev holdt.

Fjerne land og århundrer

sier det i sin sang,

Aischylos, Calderon, Schiller,

Pusjkin, Romain Rolland,

den frie stridende tanken,

rettferdets høie krav

kjemper usynlig med dem

i deres skyttergrav.

Vi i vårt land er skånet.

Vi går i vå trygge fred.

Krev derfor mer av ditt hjerte,

fordi du ikke er med.

Hjelp dine spanske brødre,

gi dem som takk din hånd.

De holder den fronten du tror på:

Menneskets frie ånd!

Rigault: Jeg vil drepe. Det vil bli bruk for mig. En omveltning krever at en del mennesker utryddes, systematisk og hensiktsmessig. Den som forstod det best under den store revolusjon var Marat. Han er min lærer. Muligens betyr det noe at jeg, som han, er medisiner. Jeg hemmes ikke av noen mystisk oppfatning av menneskeliv. Hvor feig er ikke avskyen for Marat. Han torde erkjenne. Han erklærte: Gjør mig til diktator for å drepe, men med en kanonkule bundet om foten for at folket bestandig kan få tak i mig. – Jeg, – skal fortsette hvor Marat slapp.

3. «Vår ære og vår makt»

Koblinger, heroisering, heltedyrkelse, dobbeltmoral, maktbegjær. ( ca 6min )

Alle (synger)

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld

søk det og dyrk det,

dø om du må – men:

øk det og styrk det!

Ditlef: (Evt skrive det om til riksmål -overklasse)Eg må si det som det e Freddy. Eg liker ikkje riktig stemningen blant folk. Alle disse torpederingene går de på nervene.

Straks e opviglerne ute med strekene sine, og hvem e det som må holde for?

Det e vi det.

Freddy: Jeg tror saken med spionene er kommet akkurat i det psykologiske øieblikk. Den gir folk noe annet å tenke på. Jeg gikk i morges tilfeldigvis forbi, da agent Olsen ble ført fra Politibilen op i lagmannsretten. Jeg trodde faktisk menneskemassen vilde rive ham sønder.

Ditlef: (Fortrolig) Vet du ka som oprører meg mest, Freddy? At de har vært så billige. (Slår opp en avis) Eg må være enigi det som avisene skriver. Hør på «Verdens gang»: «Det er en målestokk for gemenheten i forbrytelse, at den ikke engang har det svake skinn av retferdiggjørelse som som kunde ligge i et anstendig honorar.» Og «Sjøfartstidende» sier: «Man skulde ha forsvoret at nordmenn vilde innlate sig på dette skitne håndverk for de lumpne tyske drikkeskillingene de har fått». Og her skriver en mann i «Tidende»: «Uten skamfølelse med det folk av hvilket de er rundet og i hvilket de er opfødt, selger de dets liv og eiendommer for – 200 kronere måneden».

Freddy: 200 kroner!

Ditlef: (Folder rystet avisen sammen) Og sånne skal kalde sig nordmenn!

Alle: Vi feirer nu et fattig barn.

Svøpt i en krybbes strå.

Han hersker nu i himmerik,

Så vakkert kan det gå.

Moren: Jeg hadde ikke. Jeg prøvde å holde liv i dem alle, men jeg hadde ikke mat. De fikk drikke av brystet mitt, men der var ikke melk. Jeg ba til Gud om å la dem få spise av kroppen min, la den bli som ditt legeme!

Så skjønte jeg at kanskje kunde to av dem leve, de to som var sterkest, hvis de fikk alt vi hadde av mat. Og jeg sa til de to andre: dere kan ikke få mat, sa jeg, i Guds den allmektiges navn forstå det er for kjærlighetens skyld jeg gjør dette.

Marcelle døde fort, men for Felicité drog det lenge ut. Hver stund jeg har, sa jeg til henne, skal jeg legge mig hos dig, og du skal få være i armen min, for det er dig jeg elsker mesyt av alle.

Og hun forstod det, hun var så tålmodig, men igår var hun krøpet ned trappene, hun trodde kanskje at noen ute kunde gi henne mat. Jeg gikk og søkte efter henne, men jeg fant henne ikke.

Du skulde ikke ha ligget her, alene; du skulde ha vært hos mor, du min egen.

Alle: Her kommer dine arme små

fra sorg, fra sult, fra gru.

De blev korsfestet alt som barn.

Kom også dem ihu.

Ditlef: Vi har nettop snakket om spionsaken mr. Cunningham. Interesant å høre Deres oppfatning.

Cunningham: Disse folk – hvad har de gjort? I dette tilfelle: Praktisk talt intet.

Ditlef: Men har de ikkje meldt skibenes avgang til tyskerne? Har de ikkje sendt uskyldige sjøfolk i døden?

Cunningham: Jeg skjønner de gjerne vil tro det, mr. Mathiesen. Men dèt foreligger der intet om.

Freddy: England intereser sig altså ikke for denne sak.

Cunnigham: Tvertimot.

Vi ser meget gjerne at der statueres et eksempel.Utmerket at det innskjerpes: det er galt, forbryterisk å spionere – selv i ubetydelig målestokk. For andre enn oss.

S.50

DØDSSEILEREN

De sjangler i riggen, de døende mænd

som aldrig faar lov til at dø,

de seiler hvor stormene slænger dem hen,

i helvedes nætter, igjen og igjen,

over den fraadende sjø.

Skyer som sortner, sjøer som slaar,

er alle de ting som kan ske.

Og ind gjennen mørket dødsskibet staar

paa haabløs seilads gjennem tusende aar,

hvor hvert sekund er en ve.

Cummingham: (Igjen ganske monotont) Jeg kjente en ung mann engang. En venn av ham skrev fra skyttergraven til guttens far, efter at han var falt: «han hørte til dem som ikke gikk ut for å drepe, men for å bli drept». Og han tilføide: «der er mange av dem her ute.» Efterhånden forstår jeg bedre hvad han mente. Ja.

4. «Glemte er korsløse graver.»

Sult, fordervelse, meningsløsheten med døden. ( ca 6min)

Alle (synger)

Elsk – og berik med drøm –

alt stort som var!

Gå mot det ukjente,

fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner –

skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!

S. 29-32 2.akt 1.scene.

Komandanten: (Gir ordre) Femti grader.

Matrosen: Femti grader.

Kommandanten: (Til Løytnanten) Her skal det være en Norsk damper forut. Radiotelegarfisten fikk nettop melding. Det blir vår femogtyvende på de fire månedene siden vi gikk fra Wilhelmshafen. Et smukt lite jubileum. (Til Matrosen) I aften venker der ekstrarasjon. Det skal smake?

Matrosen: Javel, herr komandant.

Kommandanten: Vi leder med syv. U. 40 har bare senket søtten. von Mühlen kommer til å ergre sig.

Løytnanten: Vi har ikke hørt fra U.40 på flere dager.

Kommandanten: Radioen må være i ustand.

Løytnanten: Javel.

(Stilhet)

Kommandanten: Vi må snart finne på noe for å muntre oss. Når vi kommer opp til Shetlandsøene, ror vi i land og stjeler sauer. Husker du den natten utenfor Homborsund i Norge -?

Løytnanten: Jeg husker det luktet så godt av høst og jord. Der var morild i sjøen, den sorte himmelen var full av stjerner: Det var så høyt til værs, det var godt å puste. å, den som kunde få puste slik en gang til, jeg forlanger ikke mer –

Kommandanten: Ikke mer! (Ser i periskopet.) Vi skulde snart ha skipet nu.

Alma: (Sitter og snakker med sin far, Ludvigsen) Nei. Eg har det ikkje greit. Du vet Malvinen va det snildeste menneske du kunde tenke deg. Men etter han kom hem, e han ikkje te å kjenne igjen. Den va nokke forferdelig, den siste torpederingen. Å han så ut; blodig, jernsplinter hadde han i håvve, overalt. Så lenge han va syk, va det ikkje nokka å si på an. Det e etter han e blitt frisk, han e blitt så rent umulig.

Ludvigsen: Han ska ut igjen snart no?

Alma: Det e dét som e. Vi har snart ikkje flere penger igjen. Han kommer nok å gå ut igjen neste uken; det e ikkje ant for. Eg tror det e dét, som går slik inn på an. Ikkje det at han e redd; men han e blitt så bitter. Grubler; snakker nesten aldri te meg; mistenker alle, mest meg; tror eg bare ve ha han ut igjen –

S. 53. «Det e spionene…» til.: «…men de tjener på det.»

Skipper Meydell: (Er kommet ut på sin trapp. Han er gammel, hvithåret, kraftig. Han skriker plutselig.) Det e spionene!

Spionene har gjort det! (Ordene flammer i menneskene som petroleum på et ulmende bål.)

Ålesund: Ja, det e spionene!

Johanne: Spionene har skylden!

Malvin: Der e kanskje andre å gi skylden!

Ålesund: Kem?

Malvin: De som sender oss ut.

Skipper Meydell: (hånlig) Vet du ikkje at skibene må gå ut, for å skaffe oss det daglige brød!

Malvin: Kor mange skib tror du det e som går med daglig brød, med korn og kull? Det e ikkje i den farten skibene våre går.

Skipper Meydell: Det blir vi tvunget te.

Malvin: Men de tjener på det.

Ingolf : De sier der e kommet en ny ordning. Husene ska være stengt for andre enn soldater fra seks til ti om kvelden, og så først kommer andre inn

Vingrisen : (Eftertenksomt) Det e ingenting å si på det. Eg synes ikkje det. Husk ka de går te!

BREVET

Jeg staar og betragter brevet

et lykkelig langt minut,

de kjære kjente bokstaver

over den graa konvolut.

Jeg kikker paa datostemplet,

– fjorten uker er gaatt –

paa frimerkeraden i hjørnet

som skinner saa norskt og blaatt.

Jeg længter saa efter brevet,

mens ukene langsomt gik.

Jeg aapner det ikke endnu.

Jeg venter et øieblik.

For det er det lukkede brevet

som eier den største charm

og alt som ikke er skrevet

som gjør os om hjertet varm.

Løytnanten: Skal vi gå op og kontrollere papirene?

Kommandanten: Nei. Vi senker uten varsel.

Løytnanten: Må det være slik?

Kommandanten: (Skjærende) Husk på «Baralong». «Baralong» gikk også med nøitralt flagg, og da våre dukket op og forlangte papirene til kontroll, slo de lemmene ned, kanonene stod der og de skjøt båten i senk. Herwart – min venn –var blandt de firti som hev seg i sjøen og svømte for livet. Men ombord på «Baralong» stod englendne og skjøt dem ned, plukket dem ned som alker i sjøen.

BØNN

Du kysset mine øine,

og from av fryd jeg ber

at usselhet og ondskap

maa ikke findes mer,

men at et væld av godhet

fra nu maa straale frem

og møte mine øine,

fordi du kysset dem!

Løytnanten: Men derfor behøver du ikke å hevne dig på vergeløse.

Kommandanten: Hvad mener du?

Løytnanten: Du skjøt på sjøfolkene i livbåtene i går, og der var barn ombord.

Kommandanten: Det er løgn! Jeg trodde det var en fiendtlig U-båt som dukket op; i den sjøen så det slik ut. Og jeg hadde ingen tid å tape

5. «Tre kamerater»

Krigen, dåden og døden. –

Int.: Hva er opplevelsen av å få skutt hodet av en kamerat? (ca 8min)

Alle (synger)

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult,

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Alf: U-båt va det, de e eg sikker på.

Vingrisen: Du Henry, fortalte eg om den U-båten som hon svenske-trisen tok og fikset? Eg traff hon sjel i Newcastle. De har jo triser ombord på båtene sine , de jævla svenskene, ja hadde jeg en her!

Skibet var senkt altså, og de va rodd bort til U-båten. Så kom der en engelsk jager med 40 mil i timen rusende nerover. U-båten skulle til å dukke, men då tok trisen en plankeende som lå og fløt, og kjørte den ner i mannholl-lokket på U-båten, så de ikkje fikk stangt. Ja til slutt kom tyskeren seg under, men då var jageren der i full fart, og droppet en bombe ner etter an. De eneste som fløt opp, var noken matroshuer og litt olje.

Henry: De må no også være et liv –

Vingrisen: Ja, så va det.»

KVINDEN, DØDEN OG JEHOVA

Den siste granat slaar fra himlen ned,

det raller i endnu en strupe.

Likene skjules, og det er fred

for dem som blev spart for at stupe.

Saa blaaner en kveld i en grønsket egn

ved hjemmets skaanende kyster.

Markene dier den varme regn

fra tusen usynlige bryster.

Der driver en ange av muld og sjø

i mainattens bløte vinde.

Langsmed den groende, grønne bø

gaar der en mand og kvinde.

Og kvinden hvisker: Min egen gutt,

mit eget deilige hjerte,

jeg kan ikke fatte at den er slutt,

den evig nagende smerte.

(leses av 4 personer. )

Vingrisen: Du vet eg va lausonge, og det e så rart med det. (Dempet så ikke lars hører det.) Men hémover kan du komme før du vet ordet av det. Eg talte med chiefen nettop; – ombord på det engelske vaktskipet som praiet oss i eftermiddag, mente de det var godt med U-båter forut.

Ingolf: Det e goe greier det.

Alf: (Har reist seg lyttende.) No e skrittene stanset der oppe. Hørte dokker? No ser han nokke.

Vingrisen: Eg synes du skulde sette deg, eg, Alf. Så tar vi et slag kort. Syv glass er enda ikkje gått.

Kan han ikkje få lov å stanse skrittene sine! Han står vel og enker på kjerringen.

Alf: Spell nokke.

Vingrisen: (Rekker ut etter trekkspillet inne i køien) hva skal han spille (den sangen N:G. har lagt inn her er for patriotisk

6. «Kampen mot krigen / Nederlaget.»

Moral /epillog. (ca 2.5min )

Alle (synger)

Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menskeverd,

skaper vi fred.

Den som med høire arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Kvinnen: Jehg er et menneske. Jeg er livet. Jeg har groende stjerner inne i mig, og andre stjerner skal strømme dit inn, og jeg skal gi nytt liv. Jeg har vekst å gi, jeg har ømhet og styrke, jeg må fullbyrdes, slik som kornet drømmer under vårregnet og sommersolen, om å fullbyrdes. jeg er et menneske, og er ikke dette loven?

Børsmennesket: Krupp: 300 procent. Armstrong Vickers: 400 procent. Bethlehem Steel: 500.

Alle i kvinnens gruppe: Gassen kommer!

Børsmennesket: Kjemiske Koncern: 600.

Kvinnen: Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes? For vi vet hvad fred er.

Herren: Mine damer og herrer! Jeg føler trang til å si et par ord. Det er et bittert og mørkt billede vi har fått se av krigsårene her hjemme. Men la oss være ærlige: Det er neppe mange av oss som med glede tenker tilbake på denne tid. Vi mistet balansen dengang, vi profiterte av krigen, og vi gjorde kanskje ikke dét som vi skulde, for dem som våget livet under vårt norske flagg. Men alt ligger bak oss. I dag ser vi sammenhengen og sannheten, og vi føler også takknemligheten. La én ting bli slått fast: der er ingen som står vårt hjerte nærmere enn den norske sjømann. Vi har lov å si til de ukjente heltene fra dengang: vi har ikke glemt dere. Jeg synes vi alle, mine damer og herrer, skulde reise oss i hyldest til disse menn.

7. «Vår lære og vår pakt.»

Int. Ettertenktsomt håp. ( ca 3min )

Alle (synger, mens 4 høytalere i kjettingtaljer blir heist opp i trærne)

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen –

som om vi bar et barn

varsomt på armen.

(Idet sangen er over, hører man et bombefly som tar av, på de bakerste høytalerene, mens det flyr leses diktet av 4 og 4 personer -evt. lagt på tape?, flyet styrter ved siste ord, og lysen på sentraidretsplassen tennes.)

Jern og rædsler og kulde i ørkesløshet og krampe

det var den skjønne ungdom dere blev git tildel

Saa hven det av bly i mluften, og kroppen ravet i krampe

et lik som raatnet, men sjælen? venner, hvor gikk deres sjæl

Men Gud som er kjærligheten og gav ham hans drøm i eie

husker vel ogsaa dere, brødre av savn og nød.

Han streifer omkring i blaaet paa stjernenes hvite veie

og ser at enhver faar leve; saa er det tid for død

Vi knæler i orgelbruset for døde, ukjendte venner

hvis unge forpinte sjæle sank ned i den store ro.

Er de i live bak døden, i land som vi ikke kjender?

Min Gud, hvis min tro kan hjælpe, da skal mit hjerte tro.

Fremdriftsplan:

For at denne planen skal holde, forutsettes det at alle stiller og er klare til prøve, det angitte tidspunkt i planen.

Alle beskjeder om fravær o.l. gis til Merethe, Steinar eller Leo, de to siste ha det skriftlig!

Kostymer: Mørkt, nøytralt, fra første prøve (slik at vi evt. kan administrere noe for dem som ikke er tilfredstillende.

Husk skikkelig fottøy, og evt. regntøy, prøvene kjøres etter planen uansett vær. Ta også med matpakke, og noe å drikke til langprøvene. Obs; det er i skrivende stund ikke adgang til toaletter i nærheten.

Rekvisitter: Lommelykter, og evt. andre personlige rekvisitter som blir gitt under detaljprøver. Disse skal alle levere fra seg før de forlater skansens område, hver dag, og får dem utlevert til neste prøve.

Uke 28.

(12.-18. 07.)

Innsamling av rekvisitter, renskriving av endelig manus, fordeling av enkelt-replikker, planlegging av detaljprøver.

Uke 29.

(19. -25. 07.)

Leseprøver med enkelte? annet org. arbeid.

Obs: Prøvehelg Lørd. 24. og sønd 25. kl. 11.00. -17.00. på Grindalsskansen. Alle møter, endelig manus blir delt ut.

Uke 30.

(26.07. -01.08.)

Detaljprøver i uka, Langprøve lørdag 31. (kl. 11.00-17.00.) Pressekonferanse?

Detaljprøve sønd. 01. kl. 19-21.00.

Uke 31.

(02. -08.08.)

Fulle gjennomkjøringer hver kveld med kommentarer.

Premiere Torsdag 05.08. kl. 22.00.

Dette er en førpremiere, det vil si at alle er velkomne til å innvitere venner, foreldre m.fl. maks 3. gratis personer pr. aktør, og dette gjelder bare premieren. Øvrig billettpris er kr. 30-50. Billetter bestille på kulturkontoret. (Rabatt gis studenter, tjenestepliktige, arbeidsledige, pensjonister/trygdede og personer under 16. år Det blir ingen form for serveing før eller under forestilling.

Det vil bli arrangert premierefest, det er i tillegg behov for en arr. -komite og et sted å være. Enkelt måltid til aktørene blir betalt av produksjonen, men man må selv holde seg med annet enn mineralvann.

Forestillinger kl. 22.00. hver kveld til og med lørdag 07. 08.

Oppmøte kl. 20.00.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.