Omtale Løkkja

«løkkja» -Med selvgående energigivere og 0-utslipp som hovedmålsetting. -Her skal det brukes ressurser man ikke tror kan brukes.»

Selveste storbonden i aksjon (ill. Kristin S. Eggesvik)

En høy grad av selvberging vil ligge i bunnen for driftsformen, kombinert med gjenbruk av alt fra biologiske til menneskelige ressurser, andre kanskje ikke i samme grad ser muligheter hos.

Vi søker sammen med andre nærliggende driftsenheter, å skape noe litt større av det små vi enkeltvis er.

Dagens landbruk dreies mer og mer mot store produksjonsenheter, basert på monokulturelle produksjonsområder. Løkkja vil gå den motsatte veien, og nettopp hente ressurser av forskjellig slag fra en samordnet, bred flerproduksjon, med mange hoder og hender i arbeid, enkel, men gjennomtenkt infrastruktur og bærekraftig produksjon.

eiendommen

Løkkja er et småbruk, lokalisert i Sørskogbygda, ca 20 km. Fra Elverum sentrum. Litt under 400 dekar, vesentlig skogeiendom.

Driften til nå ,har vært tradisjonell og kommersielt drevet skogsdrift, med skogeierforening, skogsmaskiner osv. og øvrig kulturlandskap liggende brakk.- Men er i ferd med å endre kurs mot noe som med høyere menneskelig innsats, blir mer nisjepreget, og skaper arbeidsplasser, både for ressurssvake og resurssterke mennesker, men hvor alle gies en plass.

Det er en liten gård, med bygningsmasse som står pr i dag, fra ca 1870. De siste 20 årene har det ligget brakk, og med unntak av Glommen skogeierforenings moderne driftskonsept på skogarealene, har de grodd mer eller mindre igjen.

Eiendommen er både bo og driftspliktig. Og konsesjon ble gitt ved overtagelse 01.01.12.. Dette er fremdeles gjeldende, og driften forholder seg til dette.

Det er tydelige spor på at dette tidligere har vært et aktivt bruk, med beiteområder, husdyr og et svært rikt planteliv. Noe som har hatt et vesentlig forfall da det ikke har vært aktivt bruk de senere år.

Vekstene på og rundt tunet, viser dette, sammen med gjengrodde jorder og beiter, som i frem til i dag, er definert som skogeiendom.

Våningshuset

Hovedbygning og tilliggende uthus har etter overtagelse blitt delvis restaurert og/eller istandsatt, og intensjonsmessig, oppgradert til dagens standard.

Pr. i dag er det som er kommersielt fornuftig, hentet ut av tømmermasse.

De hogstarealene det ikke foreligger konkrete endringsplaner for, er plantet med gran. Dels på ny eiers initiativ, dels som sedvane.

Tunet er gjenåpnet, og ivaretar tradisjonelle busker, gress og andre vekster som etter noe foredling forskjønner området rundt vånings og driftsbygninger, med et historisk preg, av opprinnelig beplanting.

Våningshuset fremsto ved overtakelse, som det ble bygd ca 1870. Det ble lagt inn strøm en gang mellom 1950 og 60. -hvilket det elektriske opplegget bar preg av. Vann fra egen brønn var også installert, med pumpesystem med høyt løft. Det var også installert vannklosett og kjøkkenløsning med kaldt og varmt vann. Våningshuset er bygget i en forenklet sveitserstil, med tømmerkasse som hovedbygg, og bindingsverk i kjøkkeninngang og trappehus. Gjennomgående isolasjon var flis under panel.

Undertegnede har valgt å beholde mesteparten av opprinnelig panel og isolasjon(flis).

Nødvendig vedlikehold og tilpasning til dagens driftskonsept, har innebåret at der lagt 20 cm. bindingsverk og isolasjon (rockwoll) på utsiden av eksisterende masse og byttet til brukte isolerglass i første etasje. Dette er å anse som en midlertidig løsning, da originale vinduer skal restaureres og settes tilbake i opprinnelige åpninger. Det fører til at huset i dag fremstår «noe amputert» i forhold til tidligere sveitserstil. Dette er på lengre sikt planlagt løst, i forbindelse med omlegging av tak, og påbygging av tidsriktig (stilmessig) veranda.

Det var og et inngangsparti mot kjøkkendør ved overtakelse. Dette er pr i dag erstattet med et mer moderne inngangsparti, som er en grovgang med garderobe og dusj/toalett/vaskerom.

Bortimot alt av røropplegg er fornyet av Nordbrenden AS. Det samme gjelder det elektriske, som Svensgård installasjon AS har montert. (Her er kjøkken enda på plan, men pr. d.d. ikke ferdigstilt.) Både våtrom, røropplegg og elektrisk anlegg er ihht. Til dagens krav og standarder.

Kjøkkenet er så langt ikke fornyet. Dette er tenkt som et gardskjøkken, men samtidig som et sertifisert tilberedingskjøkken for kommersielt matsalg. Eksempler er tilbereding av fisk, bær, sopp og annet som vokser naturlig på eiendommen. Samt evt. Forberedning og prefabrikkering av fisk og kjøttvarer.

Uthus/driftsbygninger

Pr i dag er ikke uthus ferdig restaurert men delvis malt utvendig, det videre arbeidet med ferdigstillelse som jekking og utskifting av råteskadet materiale, er høyt prioritert.

Innvendig er uthusene tilpasset dagens driftsform, i form av isolasjon av verksted og plant gulv der dette er hensiktsmessig. All tilpassing er gjort reversibel, og med tanke på rommenes naturlige lufting og tidligere funksjon. Vognskjul, verktøyrom og vedskjul, har fått ny maling, og nye bunnbord, der dette har vært nødvendig, men er ikke fullrestaurert. Takene er tette, men takrenner vil gjøre at dagens kledning og bindingsverk med maling, lever lengre.

Låven, som har en laftet midtdel, og bindingsverk på hver side, og som sannsynligvis har vært tenkt til grovforstørking, er malt, fått en ny inngangsdør i det ene siderommet, hvor det også er lagt parkett som i sin form ikke kan brukes i våningshus. ( –Det lå under en presenning i skogen, og hadde ligget lenge.)

Begrunnelsen for både ny dør og plant gulv, er at dagens driftsform, trenger et materialrom, med plass til overskudd fra byggeprosjekter, og større verktøy som sager, o.l.

Kulturlandskapet/dyrkbart

For å gjenskape det naturlige landskapet, har undertegnede valgt å ha geiter på sommerbeite 2014, så de naturlig regulerer vegetasjonen der denne har tatt overhånd.

Da tunet har sine naturlige kvaliteter, velger man å bygge nye driftsbygninger og boliger på steder der de ikke griper inn i tunets opprinnelige plan. Evt. supplert med stabbur og «røykstove/smie» på eksisterende tufter og grunnmurer.

Planer fremover:

Kjøkkenhage:

Er et eksperimentområde, hvor de neste årene viser hvilke vekster som kan overleve i de klimatiske forhold, og også gi en indikasjon på hvilke sykdommer og paralellplanter som trives/ikke trives i samme grønnsaksseng. Her vil det og bli brukt muntlig overleverte og skriftlige erfaringer, med basis i hva som trivdes av vekster på gården ved overtakelse. Det er også velvillige naboer, som eksperimenterer med avgrensede nisjevekster i samme klimasone, og bidrar med sine erfaringer rundt dette. Utover dette, søker vi å samarbeide med del-økologiske virksomheter, med samme vekst og klimavilkår, primært rettet mot vegetasjon som har mer enn 400 års tradisjon i miljøets fauna, som korn, belgplanter, poteter osv.

Gården vil gjennom noen år opparbeide lokalt tilpasset erfaring om hva og hvilke vekster som kan vekselbrukes i det samme jordsmonnet, hvilke vannings, luking/tynningsbehov og økologiske gjødslinger som fungerer best. –Og kartlegge evt. sykdoms/skadedyr, og hvordan forholde seg til dette.

Dette blir vesentlig gjort på dels gjengrodde jorder, og hogstefelt, som brytes for stubber og ryddes for overflatestein, der dette er mulig.

Det åpnes og områder, som de siste tiårene har vært viltvoksende, men med fokus på det som allerede trives der, som gress, rabarbra, nesler, nyperoser, bringebær, solbær og epler, der disse har et naturlig habitat. Det vil i 2015 ikke bli tilført nye vekster i disse områdene, men en grad av luking og rydding vil forekomme.

Det vil være høyt fokus på økologi, men kanskje ikke tilfredsstille alle krav til full økologisk drift, da man er i en eksperimentfase, og ikke kan redegjøre for all historikk på tilførte planter

Dyrehold

Da eiendommen som sådan er vesentlig gammel beitemark med skog, ønsker man å gjenoppta beitet, i første omgang med geiter og griser. På sikt er disse tenkt aktivt gjett av gårdens beboere/brukere. Dette for å begrense rovdyr og annen svinnproblematikk.

Dels for å åpne og gjødsle gamle jorder og beiter.

Dels som en del av forrydding og tynning av tilvekst av skog.

Det vil prioriteres beite i områder skogen allerede er etablert, men som enda ikke er ferdigvokst, og konkurransen om lyset og grunnæringen er høy. Beiteområde gjerdes elektrisk, og dyrene vil gjetes, og være under tilsyn på beite, og taes inn om kvelden, for å unngå sykdom, rovdyr og annet svinn man kan forebygge. –Om det skal utvides, forutsetter det nye, enkle bygninger for husdyrene.

Griser vil og være med å bidra til rydding av røtter og gjødsling, og vil nok ta over beiter etter geiter, på gjenåpning av gamle, eksisterende jorder osv.

Ender, høner og bier er og svært aktuelle arter, og fler kommer sikkert til, ut fra hvilke ressurspersoner som til en hver tid befinner seg i tilknytting til gården.

På lengre sikt, er også bevaring av «urstammer» av kveg, hester og evt. andre dyrearter med lang norsk landbrukshistorie på Agendaen.

Dyreholdet har sommeren 2014 vært begrenset til 3 geitekillinger og en bukk, som har beitet der man antar tidligere jorde/beitemark har vært, på nordsiden av tunet, i samme plan. Beitet har vært gjort som et samarbeid med grd/br.nr. 151/(9)16, som er eiere av og har hatt faglig veiledning på prøveprosjektet. Dette samarbeidet dreier seg og om at de slår eksisterende enger, både på undertegnedes og øvrige naboers land, samt utlån av geiter på sommerbeite. Eksperimenter med div oste og pølseproduksjon, stordrift av maskinpark og menneskelige resurser.

Dette videreføres sommer 2015 og utvides evt til fler individer og arter.

Fiskedam

Fiskedammen er allerede etablert, men P.T. noe gjengrodd. Denne skal åpnes i opprinnelig størrelse, og igjen inneholde fisk. Fra Elverum Kommunes landbrukskontor er det antydet muligheter for pilotprosjekt med arter som i dag ikke finnes i kommersielt oppdrett (Abbor). Dette bør i utgangspunktet drives så tett opp til økologisk som praktisk mulig, med foring fra nærliggende næringskilder.

I forlengelsen av dette er det og på sikt, ønske om en videreforedling av både fisk og annet, produsert på gården, i form av slakteri, røkeri og tradisjonell stabbursvirksomhet som speking og tørking. Her må en dialog med Mattilsynet klarlegge krav og muligheter. Da dammen allerede er etablert, sees den som uproblematisk i forhold til NVE og tilsvarende organisasjoner.

Dammen vil og ha en brannforebyggende funksjon, da den gir tilgang på vann i krevende øyeblikk, og utrykkingstiden til området er min. 20 min. Brannpumpe og røropplegg fra sivilforsvaret er allerede innkjøpt.

Driftsbygninger, energi og varme

Tuneiendommen har et fall på ca 10 meter til jordet under, og nesten 15 meter til eksisterende fiskedam.

På nordsiden, mot jordet, ønsker undertegnede å bygge en ny flerbrukshall på 300 kvm. Med inngang fra jordet, som ligger ti meter under tunnivå, og bygget inn i bakken, slik at kun dører er synlige. Resten dekkes av naturlig vegetasjon. På toppen av dette bygget, er det ønsket et drivhus, med samme grunnplan.

Bruksområder for driftsbygning, er de mest støyende deler av gårdssagen, verksted for vedlikehold av maskinpark. Korn, for, ved og virke-tørking. Div grovproduksjon av øvrige landbruksprodukter gården skal produsere.

Byningen vil bli inndelt i fleksible klimasoner, tilpasset bruken/sesongen.

På grunn av store mengder hogstavfall og overskudd på ved i et marked alle ønsker å mette, kom ideen om å lage et forbrenningsanlegg, som både lager varme og energi til gårdens drift og evt. nærliggende naboers varme/energibehov. Det er og tenkt å kunne forsyne det lokale energinettet med overskudds-strøm i perioder dette er hensiktsmessig for gården, og/eller det er ønske om supplerende energi i det lokale kraftnettet. F.eks. i kalde perioder vinterstid.

Derfor er det pr i dag en prosjektert forstudie av et ved/flisfyringsanlegg bygget separat fra ovennevnte driftsbygning men i samme byggetrinn og lokalisert med forsvarlig avstand til driftsbygning. Nærhet til fiskedam gir også muligheter for brannforebyggende tiltak, som brannpumpe og overrisling.

Med en noe høyere temperatur enn kokepunktet, har man både mulighet for varmevekslet energi (el)-anlegg, varme til drivhus, tørkemulighet i driftsbygning og dampdrift av Gårdssag og evt andre energikrevende faste installasjoner i fremtiden.

Drivhuset på toppen av dette bygget, varmes og forsynes med energi og vann fra basisbygget og tilliggende energiverk, og skal industrielt produsere vekster som ikke det er klima for, eller sesong for gjennom hele året. Basert på menyen utsalgsstedet tilknyttet driften, til enhver tid har.

Det er og planlagt et «eksperiment» drivhus, i tilknytting til hovedhus, hvor man tester planters virkeområde, levedyktighet osv. Dette fordi man ikke ønsker eksperimentering i drivhus med kommersiell produksjon.

Produksjon næring

Det er og tenkt et matforedlingsanlegg med grovkjøkken/slakterifasciliteter som et eget bygg i bakken lenger sør på eiendommen. –Dette skal selvfølgelig imøtekomme mattilsynets krav til den slags bygninger.

Dette skal ivareta fler funksjoner:

Kortreist slakteri: Gården ønsker å produsere kjøttvarer med lavest mulig alnedralinnhold, og samtidig ivareta mattilsynets intensjoner. Derfor bygge et sertifisert slakteri. Tilgang på damp, trykk osv, er til stede.

Det forutsettes at gården har tilgang til sertifisert slakter, og at den foregår innenfor rammer regelverket tilsier. Dette bygget skal etter godkjenning, fylle de krav man kan forutse pr. d.d. Med tilknyttet kjøleanlegg, varmevekslet fra egne ressurser. Og sertifisering for utsalg av ferdig preparert produkt, er en målsetting. Dette og i samarbeid med nabolag.

Et tredje bygg under bakken, under naturlig vegetasjon, vil ivareta den tradisjonelle «potetkjellerfunksjonen», med unntak av at denne skal ha styrbare klimasoner, basert på jord og tilførselsvarme, samt mulighet for pallekasseoppbevaring av rotfrukter og annet som kan overleve lenger enn tradisjonelle, med tilsyn.

Sagbruk

Ideen med bruket, er og på alle måter følge de produserte enheter fra «jord til bord». Da en vesentlig del av eiendommen er skog, er det naturlig å i samarbeid med andre, mindre enheter (eiendommer), sette opp og drive en Gårdssag. Pr. i dag er det gjort intensjonsavtale om å kjøpe ett et nylig nedlagt sådant fra en arving i Løten, plukke den ned og sanere eiendommen den i dag befinner seg på, og sette den opp i tilknytting til driftsbygninger og varme/energiverk. Ideen vi utreder, er å drive denne på overskuddsvarme fra biobrenselsanlegget, enten fra direkte damp, eller konvertert til elektrisk kraft.

Det vil bli søkt om bygge og driftstillatelse for dette etter en nærmere utreding av støy, transport og sysselsettingsbehov.

Ideen med sagbruket er å produsere grovvirke, og videreforedle dette til alt fra panel til listverk og grunnmateriale for dørblader, vindus og bilderammer. Det er og sondert med andre lokale næringsdrivende om leveranser til laft og impregnering.

Materialtilgang vil i første omgang dreie seg om plukkhogst i egen eiendom, samt mindre, men likevel, aktuelle partnere i nabolaget, som ikke ser seg i stand til å investere i produksjonslinjen for virkes avvirking, men likevel er interessert i å samarbeide, og deltakelse i øvrige prosjekter.

Rehabiliteringssenter

Som en del av tunet/gårdens oppbygging og drift, vil det bli tilrettelagt rehabiliteringsplasser for langtids arbeidsledige, tidligere rusmisbrukere og andre med behov for tilrettelagte arbeidsplasser

Disse vil få et sosialfaglig tilbud om bolig og arbeidstrening, tilrettelagt for den enkeltes behov og interesser. Man regner med at søkere til dette tilbudet, ønsker den typen oppgaver tunet og gården kan by på.

Gården som sådan vil og være fleksibel med tanke på å imøtekomme brukeres ønsker, i den grad det er praktisk og økonomisk mulig. Ex: Vil en bruker drive med hest, skal gården gi hest og mulighet for både ridning, og nyttekjøring i skog av tømmer, dette spesielt i kuperte områder, hvor traktor ikke virker. Om en bruker liker fiske, skal det tilrettelegges i samarbeid med lokal Jeger og fiskeforening, som kan bidra, om de ønsker det. Bergesjøen, kan være et prosjekt å snakke om. Både som fiskeforedling og råvare-ressurs.

Driften ønskes som en fullt fungerende tilnærmet økologisk gårdsdrift. Også med fokus på gjenoppbygging av menneskelige ressurser, som har hatt en periode med motgang, fått behandling, men trenger en overgang, for å komme videre i samfunnet. Og siden småskaladrift ikke gir de store inntektene på rene råvareleveranser, følge produktene gjennom videreforedling, helt ut til sluttbruker.

Det vil og bli noe småskala entrepenørvirksomhet, basert på gårdens og samarbeidenes ressurser, dels basert på tradisjonshåndverk og dels på nye ideer.

-Under kommer budsjett på de forskjellige delene, vedtekter for sosialfaglig driftsform, fremdriftsplan osv. (trenger litt hjelp til dette).

Men de bør utarbeides som et forprosjekt i samarbeid med lokal kommune/fylke og forhåpentligvis støttes av Innovasjon Norge.

Som det går frem over, er det og en plan for et rehabiliteringssenter for tidligere rusmisbrukere, primært folk som tidligere har hatt overdreven bruk av alkohol og beslektede rusmidler, og ikke de tyngste narkomanene. Disse vil få tilbud om bolig og arbeidsoppgaver i forbindelse med driften, og følges opp sosialfaglig og praktisk av gårdens øvrige ressurspersoner.

Under følger en overordnet skisse rundt dette.

Prosjektmål

Den viktigste målsettingen er personlig vekst, opplevelse av mestring og større handlingsrom for den enkelte som er med i driften.

Målgruppe

Arbeidsledige og rusmisbrukere i rehabiliteringsfasen. Med det mener vi personer som har gjennomført behandling for sin rusavhengighet og som strever med å finne en plass i samfunnet. Noen har lang omfattende ruskarriere, bred erfaring med hjelpeapparatet, noen har dårlige erfaringer med behandlingstilbudet.

Startfasen fordrer en liten gruppe, to til tre, som utvides etter ca tre (eller erfaring) måneder til fem klienter. På sikt kan antallet økes til 10.

Metode(hvordan)

Løkkja vil være en unik arena for integrering og mestringsopplevelser. Det er mange funksjoner som skal fylles, alle bidrag er verdifulle. Tid og tillit er viktige kriterier for oss, de vi kan gi et tilbud skal få et bevisst forhold til egen verdi og derigjennom øke eget ansvar for sin livssituasjon og for fellesskapet. Den enkelte vil se verdien av eget bidrag, det er konkret og målbart i form av eksempelvis en stabel ved, en kaffe servert til en kollega eller en og god ryggerunde med traktor og henger.

Hver del av driften vil, som nevnt i innledningen, ha egen leder som den enkelte forholder seg til. Parallelt vil faglig ansvarlig ha ukentlige enesamtaler med klientene. Vi har vurdert å ha gruppesamtaler, men kommet frem til at hverdagen vil være preget av samhandling og behovet for individuelle samtaler kan være sterkt.

Effekt

Vi tror mestringsopplevelser gjennom arbeid i fellesskap og oppnådde resultat vil kunne styrke den enkelte og gi ferdigheter som kan brukes hvor som helst i samfunnet.

Behov i startfasen:

«Langvarig rusmisbruk setter gjerne spor og det er mange områder i livet som skal repareres. Brutte relasjoner til familie og venner, dårlig helse både fysisk og psykisk, tannhelse, uoversiktlig økonomi, det er mye å ta tak i når livet skal endres. Vi vil tilby bistand til å jobbe målrettet med disse områdene.»

Det vil vektlegges en del realkompetanse rundt dette, blant arbeidsledere, på og rundt driften. Disse vil få sosialfaglig veiledning av sosinom med erfaring fra feltet. I første omgang, ved Ada Rudskjær.

For at brukerne skal få full uttelling på egen innsats ønsker vi som skal bidra til arbeidsstyringen, faglig tilbakemelding fra andre profesjoner, som kan bidra til dette.

Vi vil invitere ulike faggrupper med i en referansegruppe. Vi ønsker med dette å knytte til oss kompetanse innen drift og økonomi, jus og behandling.»

Vi tror mestringsopplevelser gjennom arbeid i fellesskap og oppnådde resultat vil kunne styrke den enkelte og gi ferdigheter som kan brukes hvor som helst i samfunnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.